Lerkegenser i Petunia!

Det er deilig å strikke bomullsgenser! Ikke mye tykk ull som skal varme på iskalde vinterdager. Neida, her trenger vår-og sommerdager seg på, og man kjenner i pinnene at noe er på gang utendørs. Man blir rett og slett litt våryr☺

 Denne fine genseren fra Dale er opprinnelig designa for Lerke-garn, men akk, den beige fargen til Lerke passer ikke helt til meg. Valget falt derfor på hvit Petunia fra Pt2. Genseren er ikke så lang. Den er lett innsvinget, og ganske "tight" rund armene. Mulig det har noe med garnet å gjøre, men Lerke og Petunia skal være ganske så like.

Det er morsomt og utfordrende å strikke hullmønster. Man må følge litt ekstra med, og man ser fort hvis symmetrien er feil. Da er det bare å rekke opp... Ryggen er i glattstrikk.

Siste finish på plagget er de heklede kantene rundt alle vrangbordene.

En flott måte å avslutte bl.a halskanten på.

Det er ikke mange bomullsgensere jeg har strikket, men jeg kom på at jeg for sikkert 25 år siden strikka meg en lilla bomullsgenser, med struktumønster over det hele. Den tror jeg jeg må finne frem igjen, for den tror jeg var passelig fin, egentlig... (må neste se det an ja. 25 år er ganske lenge siden!)

Denne Lerkegenseren i Petunia☺gleder jeg meg til å bruke, og jeg har lyst å strikke noe mer i bomull.

Løp og kjøp!

-Anne-

Sommerlig og småromantisk

Hver gang jeg endelig tror jeg skal få meg ett sjal i hvitt, blir det alltid justert til noe annet pga fargemangel i garnhylla. Men det gjør jo ingen verdens ting når man får god hjelp og veiledning av gode selgere☺

Så da ble det deilig lyseblått istedenfor, med "blonder" i natur og mellomblå. Mønsteret er fra Maskerader nr 22, fra Du Store Alpakka.

Sjalet er ikke så stort, ca 45 cm i høyden og ca 125 cm langt. Her kan man jo forstørre akkurat så mye man vil, men jeg syns det ble akkurat helt passe. Da jeg først så sjalet trodde jeg det var strikket, men neida, her måtte jeg nok frem med heklenåla. Det er heklet i luft-og fastmasker, og derfor ganske tett. Men likevel flott struktur og rutemønster.

Sjalet er heklet i "Tynn Alpakka", mens blondekanten er heklet i "Fin". Den ytterste heklekanten på blonden skulle hekles i samme farge som sjalet, men den ble bytta ut med naturfargen. Det ga sjalet et litt lysere preg. Nå er det allerede kjøpt inn garn til ett nytt sjal av denne typen, men med annen type garn, og kanskje tykkere krok...Da blir nok sjalet større og luftigere.

Det er alltid morsomt å komme i mål med nye ting. Man gjør seg opp en mening om dette er verdt å gjøre igjen, og av og til, når man ser på responsen fra de som får kjenne på og prøve, vet man at arbeidet var vellykket ♥

Ha ei fortreffelig helg!

-Anne-

Endelig i mål!

Endelig er jeg ferdig med min brune jakke!

Dette strikkeprosjektet har jeg holdt på med siden tidlig i høst, og jeg må si det har vært vanskelig å fullføre. Motivasjonen har ikke vært på topp, og jakken har jeg gladelig lagt bort når andre prosjekter har presset seg på. Jakken er strikket i fem deler; ermer, to forstykker og bakstykke - frem og tilbake. Ganske kjedelig. Det som likevel har holdt pinnene litt igang her, er at jeg har sett at denne jakken kommer til å bli en favoritt - den er myk og varm, den har god lengde og den er litt innsvinget i livet. At jeg nå har orket å fullføre er jeg veldig glad for.

Jakken er strikket i Sandnes alpakka, og oppskriften er fra Sandneshefte nr 1210, modell nr 15.

Fine perlemorsknapper har jeg kjøpt på Bundingen i Tromsø.

Nå skal jeg nyte følelsen over å ha kommet i mål med denne. En del av belønningen er jo å kunne drømme og planlegge litt andre større prosjekter. Det skal også nytes at sola skinner i Tromsø, og at snøen drypper fra hustaket☺ 

Ha det fint så lenge ~ ønskes av Berit ~

Annevotten

Vel overstått påske! Måkka mye? Strikka like mye? Akkurat det der går vel hånd i hånd for tiden. Og siden vinteren ikke vil gi seg her i nord, er det heller ikke nødvendig å gi seg med vottestrikking☺

Nå er endelig "Annevotten" ferdig:

Jeg har jo jobbet litt med denne, og hadde ett innlegg om det i høst (her). Sannelig om jeg vet hvorfor den ble akkurat slik, men jo mere jeg ser på den, jo flere assosiasjoner får jeg til Middelalderen, eller kanskje til og med Vikingtida! Det er noe med brynjer og skjold, lange kjoler og store smykker.

Mønsteret går rundt hele votten, og tommelen er rett og slett bare plassert på egnet plass. Ingen synkronisering med selve vottemønsteret med andre ord. I siste øyeblikk valgte jeg også å gjøre om på mansjetten, slik at den ble som ett skjørt istedenfor rett opp og ned. Litt flere masker i bunnfargepartiene som etterhver felles bort, gjorde det greit ifht mønsteret. Akkurat det ble jeg veldig fornøyd med☺

Jeg tenkte jeg skulle være litt" moderne" når det gjaldt garnvalg denne gangen, og bestemte meg for Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Fargene mørk og lys blå. Pinne 2 og 2½. Ja, det er tynne greier, men med oppleggskant på 88m og vottemønster over 64 m så må det bli tynne pinner. Denne oppskriften vil jeg gjerne dele etterhvert, må bare finne ut av hvordan jeg skal få mønsteret over på en fin mal...Noen tips? Jeg holder også på med en utgave i Pt 2.  Syns den blir fin den også, men den er nok litt tykkere og stivere enn denne supermyke og lette Alpakkavotten.

Så må jeg kanskje finne noe matchende hodeplagg eller skjerf til votten. Artig var det i alle fall, - å få det til!

Takk til alle strikkere som gir meg masse inspirasjon♥

-Anne-