Det er alltid litt vemodig å finne frem gamle prosjekt igjen. Kanskje ligger de innerst i skapet, bortgjemt og glemt. Modell og farge kan være utgått på dato og man tror man aldri skal bruke det igjen. Det har jo tross alt tatt tid å lage det man akkurat da var veldig fornøyd med. Så, hva har man egentlig laget, og nårtid startet man på denne veien mot lykken?
For min del startet det med denne Fanakofta for mer enn tredve år siden! Jeg var nok 10-11 år, vår kjære mor skulle strikke Fanakofte/genser til oss jentene, og her fikk vi muligheten til å bidra. Så armene dere, armene!, de har jeg bidratt på! Og jeg var stolt, og er enda stolt over at arbeidet mitt ble til et så flott resultat. Jeg husker godt at det var viktig å ikke stramme "lusene" for hardt (jeg kastet, og kaster, alltid mønsterfargen) og baksiden av arbeidet skulle se ganske så pent ut.
Ja, min arm til høyre! Mammas bol til venstre. Men, jeg ser at hun har strikket en god del av armene også... For meg var det i allefall en flott start på en strikkeliv jeg aldri ville vært foruten. Kofta er blitt brukt av eldstesønn her i huset, og nå er den selvsagt godt stablet fremst i skapet.
Kanskje en ny Fanakofte kunne være ett nytt storprosjekt? Har sett nye friske modeller hos Dalegarn i heftet Tradisjon.
Nå er det helg, og helt perfekt blir den når vi kan strikke og se på Marit Bjørgen som skal ut på ski igjen!
-Anne-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar